Rotløs.

Der har vi det .Ordet jeg leter etter. Jeg føler meg rotløs. Ikke helt, men definitivt mer enn før. Og ikke vet jeg hva som er best eller værst. Å ha kraftige røtter som holder deg på stedet etter at stormen har herjet, eller å ha svake røtter som lar deg rive med og dra dit vinden fører deg? 

Jeg klikket hjem en liten gave til meg selv i sta. En liten sak, til inspirasjon og motivasjon. En liten påminner om alt som er der ute, alt som venter på å bli sett og opplevd. Jeg kan ikke vente med å få den, da skal dere få se.

Jeg vil så mye. Noe av det skal jeg gjøre sporenstreks. Noe av det skal jeg gjøre etterhvert. Noe av det kommer nok aldri til å skje. 

Først og fremst skal jeg slenge kameraet rundt nakken, komme meg ut, og forevige stormens aftermath.