Sitter med en litt merkelig følelse om dagene. Det har faktisk enda ikke gått opp for meg at jeg er ferdig med utdannelsen min, og er autorisert sykepleier. Når jeg var i syden, så såg jeg alle som skreiv på facebook at de hadde begynt på skole, og flere som kontaktet meg for å kjøpe noen av bøkene jeg skal selge. Det kjennes så wierd ut, at jeg er ferdig. Men missforstå meg riktig altså. Det er helt AWESOME! Tenker på alle studentene jeg kjenner som skal til å begynne på andre og siste året på studiet, og alt de har i vente. Jeg smiler når jeg tenker tilbake, men fy flate jeg husker også all frustrasjonen og det harde arbeidet. La oss mimre litt..

Anatomitimene er det første jeg husker fra sykepleierstudiet. Vi hadde ikke vært mer enn et par dager på skolen, før første anatomitime fikk de fleste i hele kullet til å sitte måpende og i panikk. Her merket jeg det var alvor! Foreleseren føyk igjennom stoffet, vi rakk ikke ta notater engang. Reality check, jeg måtte faktisk forberede meg til undervisningstimene. Jeg fant fort ut at den eneste måten informasjonen satt, var ved å tegne. Og tegne gjorde jeg! 



 



Ikke lenge etter skulle jeg begynne med mine første caseoppgaver og arbeidskrav. Jeg las en av mine første oppgaver for ikke så lenge siden. Det er godt man blir klokere, sier jeg bare. Jeg husker også hvor frustrert jeg var når tusen ting skulle gjøres, helst i går. 



Også var det bare som et poff og et smell, så var det tid for eksamener og innlevering av mappeeksamener. 

Lange lørdagskvelder før eksamen og innleveringer..





En viktig del av sykepleierstudiet var selvfølgelig praksisen! Hele 50% av studiet utgjør praksis på sykehjem, hjemmetjenesten og på sykehuset. Lærerikt, spennende, krevende og slitsomt. Noen praksiser bedre enn andre.



I løpet av disse tre årene har jeg fått venner for livet! Vi har opplevd, arbeidet og gått gjennom sinnsykt mye sammen. Slikt blir det vennskap av ♥



Etter vi var ferdig med andre året dro vi på en velfortjent (og fantastisk morro!!) tur på fjellet. Fire jenter på fjellet må bare bli bra. Der var utedo, vi måtte hente vann og koke det, og vi måtte bade i en bekk. Akkurat slik en hyttetur skal være!



Og bekken var forresten PERVERST kald!



Tredje og siste året! Ferskt i minnet er selvfølgelig bacheloroppgaven. Jeg følte at hvert et ord gikk i sneglefart fremover, jeg jobbet og jobbet med den oppgaven, men regnet med at jeg ikke kom til å få helt grepet på den. Da smakte det selvfølgelig ekstremt godt med karakteren A (!!!!) på bacheloroppgaven min! Jeg skrev forresten om ungdom og diabetes. 



Jeg ble også en ræser på å lete etter forskning etterhvert. Her er forskningen jeg brukte til et arbeidskrav jeg skreiv om rehabilitering i hjemmet etter slag.

 

Så var siste eksamen gjennomført og bacheloroppgaven levert. Sommerferie. Men jeg visste ikke enda hvordan det hadde gått med karakterene, så de første tre ukene av sommerferien gikk med på å håpe på det beste, og forberede seg på det værste. 



Men! ALT VAR BESTÅTT MED GLANS! Og plutselig så hadde jeg autorisasjon og sto samlet sammen med fine jenter for å ta SEIERSBILDER i byparken ♥



Tenk, tiden har gått så fort! Jeg husker så godt første dagen da vi bli delt inn i tolvergrupper med mennesker jeg ikke kjente og var SÅ nervøs. Og nå sitter det sikkert en ny flokk med studenter og kjenner på akkurat det samme. De har så sinnsykt mye spennende å se frem til. Og for ikke å snakke om mye hardt arbeid ;)

Da gjenstår det vell egentlig bare å ønske alle som skal begynne på studiet, og alle som skal begynne på andre eller tredje året MASSE LYKKE TIL! ♥ Kick ass alright? :)

Nå skal jeg straks møte fine Arielle for kafékos på Lille ♥ På tide å catche-up litt etter ferien!