Og å spise de da, selvfølgelig. Men de må være ekte. Tunga må bli blå, ellers er det bortkastet å spise de. Faktisk. 

Jobber nattevakter nå, så merker at jeg er litt skiplet. Jobbet på skjermet avdeling på sykehjemet natt til i dag. Gudbedre for en tålmodighetstest! Rekker ikke å poste mer enn et smil for dere i kveld, så derfor får dere det største jeg har ♥
 

Gotta run! 

Fridag ♥ Jeg var så heldig jeg fikk bruke treningssalen på Aktiv tidligere i dag, så da fikk jeg endelig slippe meg litt (veldig) løs bak låste dører med noen av dansene fra zumbatimen min. Fikk også øvd inn en ny happydans, så DENNE skal det vrikkes og ristes til i overimorgen :) Gleder meg! 
 

Nå er jeg straks på vei ut døren igjen for å møte Elisabeth og høre alt det fantastiske hun har gjort i kenguruland den siste måneden. Men først, maat. 

Fantastisk hva litt trening kan gjøre med et bedretent humør ♥ Functional Moves og Zumba på Aktiv er unnagjort, og jeg er svett, jævlig og klar for dusjen. Men først, vet dere hva. Underveis i zumbaen ble jeg så svett at PLASTERET LØSNET og falt av. Jeg følte meg så blottet at jeg er sikker på jeg kunne danset resten av timen butt naked og den kleine følelsen hadde vært akkurat den samme. Men nok om det og mer om noe annet.
 

Littlesis' har fått seg valp. IGJEN! 
 

 
Foto//privat 

Jeg kreperer av misunnelse!

Våknet med hoftedysplasi i dag. Eller jævlig vondt i hoften, om du vil. Dere skjønner, på grunn av stingene i hodet, så ligger jeg prikk stille om natten. Rikker omtrent ikke en muskel i frykt for å rive de opp og blø i hjel uten at jeg selv merker det. Så på jobb i dag da, så gav jeg en av superstudentene i oppgave å gjøre sårskift på ingen ringere enn moi. Bare for å se hvordan det står til opp på topplokket og for å se om jeg snart kunne ta av det "teite" plasteret. Men SEEE DA DERE!! :(

Jeg er så.. EMO! Og jeg har vertfall ingen sympati for folk som klager over at de har blitt skamklipt. For dere, DETTE er definisjonen av skamklipt. Jeg var rimelig kjapp med å få på plass ett nytt plaster igjen, kan dere si. Et digert plaster på hodet ser jo SMART ut i forhold til dette! Årrgh, studentene lo så de gråt! Jeg bare gråt så jeg gråt. Og med dette skrekkelige synet, så var humøret denne mandagen plutselig av en litt annen sort...

Day. Ruined. 
 

Foto//privat 

Idag er jeg A-menneske!

Jeg har stått opp tidlig, vært på flyplassen, komt hjem og spist frokost og nå er jeg straks på vei ut døren min og inn Aktiv Trening sin dør. Og alt dette på en frimorgen! Er rett og slett så gira på et par av de nye sangene i spillelisten min at jeg kribler etter å komme meg avgårde (u want it? Trykk her). Enten det, eller så er det kaffien som for alvor begynner å kicke inn ü. Og dere, er det noen som skriver blogger eller tumblr om typ trening/kosthold/livsstilsendring, eller vet dere om noen som gjør det? Please legg igjen adresse i kommentarfeltet. Vil lese! 



Forresten, har tidenes tips til dere. SPIS Ben & Jerry's Chocolate Fudge Brownie is. Det gjorde jeg og en venninne i går (e d laurdag, så e d laurdag), og jeg smiler enda. Og det er jeg rimelig sikker på at hun også gjør ♥

Jeg liker denne lørdagen. Startet dagen med en hærlig økt på Aktiv, med de nye joggeskoene mine! ♥ LOVE THEM. Følte meg bare litt dum med det teite plasteret plassert så ubeleilig MIDT på hodet mitt, men lagå. Joggings, Gerilja Kardio og styrke ble likevel gjennomført, og stingene har oppført seg så fint som bare det. Nå er jeg peist og sitter halvslapp ved bordet og venter på at middagen min skal bli ferdig. Fisk, igjen. Jeg tror kroppen min har et alvorlig underskudd av omega 3, for jeg har cravet fisk til middag hver bidige dag denne uken! Yuum. 
 

Og for spesielt interesserte; HER er spillelisten jeg hører på når jeg trener for øyeblikket. If you want it, TAKE IT! Som med alt annet her i verden. 

Foto//Privat - fra en økt på tredemølla i Tunisia 2010. Uten aircondition.. VARMT!

Ha en fin kveld, alle♥ See u when I see u. 

Når du våkner av fornemmelsen av at dagslyset legger seg forsiktig over deg som et lunt og godt pledd. Når du strekker deg så lang du er, og enda litt lenger, sparker av deg dyna og ser du har fått sms fra han. Når du går barføtt inn på stuen hvor lyset treffer deg og du kan ikke annet enn å smile. Når du setter på favorittsangen som napper i rockefoten og jager bort de siste sløve zZzZ'ene fra natten. Når du har all verdens tid til å lage en god frokost og sjokoladekaffi, og sette deg ned og nyte morgenen. Å vite at denne dagen er din til odel og eie. Din til å gjøre akkurat det du vil med. #Denfølelsen. 
 

Foto/privat

KLAR!  

Foto//Privat
 

Kom hjem da ♥ Savner deg jo!

Endelig hjemme etter en traumatisk morgen på sykehuset.

Idag fjernet jeg en føflekk fra hodebunnen på 6 millimeter. MILLIMETER. Og det er noe av det kvalmeste jeg har vært med på. BLOD, sprøytestikk, skjæring og sying, og det beste; alt forklart ned til den minste detalj fordi der var en student tilstede. Oii, ser du hvor mye det blør fra hodet, VIRKELIG mye blod. OI SER DU DETTE ELLER?! Også tar vi å syr stingene godt og dypt nedi kjøttet, huden er så stram og tykk her så de må virkelig sitte. Æsj! 
 

Også har jeg jo fått måne i tillegg :/
 

Så, på grunn av 30 minutter på kirurgisk poliklinikk har alle helgeplanene mine blitt snudd på hodet. Jeg kan ikke bøye meg ned eller ligge, så kveldens treningsøkt med Functional Moves blir uaktuelt. Og likedan med morgendagens planlagte tur ut på livet. Jeg drar ikke ut på byen når jeg ser ut som jeg har blitt lobotomert, ikke får vaske håret på fire dager og håret mitt i tillegg er stivt av størknet blod. Takk og lov for at jeg er brunette!
 

Pappa, vi møtes hjemme hos deg etter jobb. Jeg trenger trøst og medlidenhet! Og mat. 

Be den RYKE og REISE! Eller nei, ikke be, KREV! 
 

Kjære jantelov. Den siste tiden har du sakte sneket deg innpå meg, gjort meg usikker og rar, og satt et lokk på awesomnessen inni meg. Kanskje er det tilogmed DU som er skyld i skrivesperren min? Jeg liker ikke deg. Jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre. Du er herved unfriended.
 

ADIOS! AU REVOIR! HADE FAENS BRA! 




Foto//privat

Kaffi, check. Inspirasjon, check. Motivasjon, check. Awesomeness, doublecheck. Pass deg mars, nå kommer jeg og tar deg! 

Foto//privat

Jeg har en irriterende skrivesperre som jeg prøver å bryte meg ut av med nebb og klør. Jeg er av sorten som skriver følelser og tanker for å ventilere, og når jeg ikke engang klarer det, så går det fort gæli i et Bouhafshode. Så da vil jeg prøve å la fingrene gli over tastaturet i takt med tankene mine, uten å tenke for hardt på hva jeg faktisk skriver. Så ser jeg hva jeg ender opp med.

Jeg er inspirert. Faktisk så inspirert, at det kribler som maur i blodet etter å komme meg ut og oppleve verden. Jeg vil bort, vekk, opp og frem. Jeg vil gjøre noe som gir mening, jeg vil gjøre noe viktig. I et drømmeliv hadde jeg flyttet til ett eller annet lutfattig sted i afrika, hvor kvinner ikke aner en ting om sine muligheter, barn blir syke av ureint drikkevann og mygg (!) og det folk går og står i er det meste de eier. Jeg vil dele ut myggnetting for å beskytte mot malaria og jeg vil bli med på å bygge brønner. Jeg vil vaksinere små barn mot lumske sykdommer, jeg vil være helsesøster på en skole, og jeg vil undervise om prevensjon og kjønnssykdommer. Og i friminuttene skal jeg leke triksekongen med en gammel slakk lærklump sammen med en FLOKK afrikakids på den røde, knusktørre og støvete skoleplassen. Ingen Iphoner, ingen Ipoder, ingen Ipader. Ingen I'er i det hele tatt!  Og ingen sko på føttene. Og vi kommer til å digge det. 




Foto//privat

Hele livene våre er vi på vei til en eller annen plass. Barnehage, barneskole, ungdomskole, videregående, høgskole; alt for å bli noe. Nå har jeg blitt sykepleier, vil det da si at jeg er fremme? ja, for jeg er heldig at jeg kan titulere meg sykepleier.  Et yrke som kan ta meg med over alt, over hele VERDEN om jeg vil! Mulighetene er endeløse, og de ligger der som perler på en snor og venter på meg.
 

Fremme for faen, jeg har da såvidt begynt!

Foto//privat

Mm-M! Smoothiebasillen har bitt meg igjen. Morgen, middag, kveld. Anytime, anywhere. GI MEG♥

Wæh, fri i kveld og seinvakt imorgen. Sofa, film og godis med ei venninde it is, jeg har ingen tid å miste!

Derfor får dere bare et smil ikveld ♥

Foto//privat

Photo // Priv.

LIKER at dunjakka er stappet innerst i skapet, og at en gåtur med en tynn anorakk er litt for varmt. Glede på jord, det begynner å bli vår ♥ (Edit; begynte på dette innlegget igår og jinxa vist hele greia etter været i dag å dømme..)



I dag er min siste dag som tjueto-åring! Herregud jeg blir tjueTRE. Jeg fylte jo 19 i fjor. Så, på min siste dag i denne alderen, skal jeg.. være fullstendig A4. Jeg skal ha en lat morgen, en snartur innom jobb på møte, og jeg skal ha en god middag og en gøy zumbatime senere i kveld. I morgen skal jeg feire med familien, I'm thinkin' sushi! 

Klar for et nytt smil senere? ♥

Photo // Priv.

Aaaah, lenge leve late fridager! 
 

Jeg har visst helg, jeg! To fridager til å gjøre aaakkurat det jeg vil på. Og DA, blir det ikke gjort mye. I skrivende stund nyter denne digre koppen med sjokokaffi, noe som raskt har utviklet seg til å bli et must om morgenene for meg. Og ettermiddagene. Og kveldene.

Hadde jeg vært superblogger nå, så skulle jeg skrevet om negler som skal støpes, bryn som skal vokses og vipper som skal forlenges. Jeg skulle vist bilder av dagens hotte outfit, og hintet om hemmelige bloggmøter og spennende ting som skjer med bloggen. MEN, siden jeg er et nedsig av en blogger, så skriver jeg heller at jeg har tatt på meg allværsbuksen og armyjumperen til min kjære og skal ut å gå tur med FUCKYEAHmusikk på øra. Så, når jeg kommer hjem, skal jeg lage fiskegrateng til middag før jeg, med eller uten bigsis, drar på treningssenteret på STEP time, etterfulgt av avslapping i badstue eller solarium. Eventuelt begge deler. Helst begge deler. Jeg føler meg litt crazy idag - begge deler it is!!

Nå må jeg løpe! Som duden fra Det regner kjøttboller ville sagt; Jeg har en diem å karpe!

Photo // Priv

Slapp slappesen fra sofaen, checkin' in!
 

Åh, for en ZzZZZzZztuptrøtt dag dette har vært. Dere vet sånne dager når du er på jobb og bare svimer rundt og drømmer om når klokken slår whatsoever og du er ferdig for dagen, og du endelig får komme hjem og slenge deg på sofaen og bare sove. Også kommer du hjem og bare PINGGGG, lys våken? Sånn er min dag. Og forøvrig alle andre dagene mine også.

Nå skal fisken i ovnen, sjokokaffien traktes og sofaen inntas, igjen. Jeg er overgira på den nye kategorien min, og har allerede laget en hau med smil som jeg vil dele med dere ♥ Det kommer en allerede litt senere, for SMIL er nemlig noe man aldri kan få for mye av! ü

Ny kategori på bloggen, whatmakesmesmile. Rett og slett fordi da jeg fikk en SMS fra jobb i morges da jeg sov, og da den påfølgende vibreringen av denne SMS'en sendte Iphonen utfor vinduskarmen og rett ned på nesen min, så tenkte jeg at det er på tide å rette litt mer oppmerksomhet mot de små tingene som gjør at jeg smiler hver dag ü
 

Førstemann ut...!
 

 Photo // Priv
 

Åhh, digger'e.

Åh, elsker dette bildet fra sist vi besøkte familien i Algerie i 2005 ♥ Altfor lenge siden sist, missmiss!

I går lærte jeg to ting. # 1 - jeg skal ikke bli gammel. # 2 - vist jeg skal være så uheldig å bli gammel anyway, så skal jeg være så gjennomsyra GAL at jeg ikke er klar over min egen eksistens. + jeg skal være en sann dritkul prehistorisk dame som pleierne kriger om å få "ha". 
 

Tickingbomb11 - Du vet ikke hva jeg vil ha til frokost, du.
Megettålmodigsykepleier 89- Nei- men du kan jo fortelle meg, så skal jeg hente det til deg.
Tickingbomb11 - Send  heller noen andre hit som vet hva jeg vil ha til frokost.
Megettålmodigsykepleier89 - De andre er opptatt, men kan ikke du bare fortelle...
Tickingbomb11 - WÆÆL!! HUN TRUER MEG!!


Tidligere samme dagen...


Kasus Pasient #1.
Megettålmodigsykepleier89 - Gooooooooomooooorgeeen, er du våken har du sovet godt er du klar for en deilig dusj? 
Pasient # 1 - hmph. TIDLIG.


Kasus Pasient # 2.
Megettålmodigsykepleier89 - Goooooooooooomoooorrrr.........
Pasient # 2 - MORGEN!? Kaller du dette MORGEN?!?! klokken er jo langt på dag!! Om alle kommuner er som denne, så syns jeg synd i denne verden!!

Kasus pasient # 3.
Megettålmodigsykepleier89 - ...MORGEN! Du er våken du, ja! 
Pasient # 3 - Våken har jeg vært i mange "timer". Og her ser jeg alt er som før ja. De me bein å stå på får hjelp først! 


I fucking quit. 

ELLERS DA. Så har jeg en okfin start på  DENNE dagen. For ja, dette er nemlig starten. I natt skal jeg jobbe graveyard shift på dementen, så da syns jeg det var logisk å sove så lenge som overhode mulig. Slik jeg alltid gjør. 
 

En friskus frokost, to-tre kopper med kaffi og jeg er spenna klar for å ha på spotifyen og løpe til krampa tar meg. Noe som sikkert ikke blir så langt. 

Åhh, stappmett. Magen er fylt til randen med tikka masala, også jeg som skal ha zumbatime om 50 minutter! Kom da. Timene mine har smilegaranti ♥

Oppgiring initiated! 
 

NOW GO ON AND SHAKE WHAT YOUR MOMMA GAVE YOU!

I forgårs fikk jeg en reservegave fra jul som pappa ikke hadde bruk for lenger. Den inneholdt juleté, julekaffi og juledrops (som smakte død og fordervelse). Så, i forgårs fant jeg ut at jeg liker julekaffi. Veldig godt også, visstnok. I forgårs sluttet jeg forøvrig også å sove. 

Og i dag ble jeg offisielt voksen, da jeg dro ens ærend på butikken for å kjøpe enda mer kaffi. Sjokoladekaffi, that is. Og vet dere hva jeg gjør nå... JEG KOSER MEG MED EN KOPP KAFFI! For det er nemlig slikt voksne mennesker gjør. 

Men alvorlig talt, nok om det.

Jeg sitter og teller timer til jeg skal møte bigsis på treningssenteret for en reunion med spinningssykkelen. Men først skal jeg gjøre ingenting så lenge som overhode mulig.

Tips ? 

SUPERPEOLPE! Long time no write.

Rot i hodet = rot overalt. Og bloggen bærer preg av et rotete Bouhafshode.

Sykepleier. SYKEPLEIER?! Hjemmebasert? Sykehus? Sykehjem? Fast stilling, ekstravakter. Valderøya, gokk, Oslo... jordmor? Helsesøster? Diabetes eller ernæringssykepleier? Studere mer?!



Årrh, jeg får magesår av hele greia.

Våknet i dag og uansett hva jeg gjorde så såg jeg bare dette i speilet...

Og mens vi snakker om speil på veggen der.. Visste dere at jeg hadde HOVEDROLLEN i et skuespill vi fremførte da jeg gikk i barnehagen? Jada, jeg var snehvit jeg, skal jeg fortelle dere. Og det absolutt beste med det, var at da jeg tok en bit av eplet som forgiftet meg, så visste jeg at så snart vi var ferdige å øve, så fikk jeg spise resten. Det, og at jeg fikk min første klem (Vi skulle jo igrunn kysse men han var veldig skeptisk (kan ikke forstå hvorfor! )) av en gutt som ikke var pappa. YEY!  Jeg vet ikke hvem jeg skal takke for mine good looks jeg? Men det jeg derimot vet er hvem jeg skal takke for min fantastiske hjemmesnekra pannelugg!.. dagen før barnehagefotografering. Se så stolt jeg er da, dere! 

Nå skal jeg og lillesis en tur til byen hvor hun skal gjøre noe spennende, og jeg skal vente på at hun blir ferdig med å gjøre noe spennende. SÅ, har jeg gledet meg i flere dager til å ta med meg superkiddo Nikko på Kino og alt annet han måtte ønske. 

Vi skal se Alvin og gjengen 3, og jeg troor faktisk jeg gleder meg til og med mer enn hva Nikko gjør ;)

Neinå må jeg løpe. Ajø!

♥

Nyttårsforsett # 3 -  Selv om det suger å lage mat til én, bli flinkere å lage middag. 

Jada, her kommer nyttårsforsettene som perler på ei snor etterhvert som jeg kommer på de. Pappa kom nettopp hjem fra Japan, hvor han hadde knabbet med seg oppskriften på en dødsgod suppe som noen han kjente lagde til han en kveld. Den samme fikk jeg smake hjemme hos han i går, og oppskriften har fått første siden i den nye oppskriftsboken min. Etter at den ble en smule lavkarbo-modifisert... 

Så, en av dagene skal jeg selv prøve å lage den, og vist det blir bra så deler jeg oppskriften med dere. Eller ikke. Vi får se. 

I dag var det nummeret før jeg greide å forsove meg til seinvakt... som begynner klokken tre. Og nå er jeg ferdig og skal liksom legge meg for å stå opp til tidligvakt i morgen. Men når klokken bikker 00.00 så kommer jeg på minst hundre ting som er kjekkere enn å legge seg, som for eksempel å lese alle statusoppdateringene på facebook. Fra alle som legger seg. 

For å lese om diagnosen min, kan dere trykke HER. 

Fredagsmorgen bråvåknet jeg av at han sendte meg melding hvor han fortalte at han kommer hjem i dag. IDAG?!?! Jeg sovnet til igjen, og når jeg våknet var jeg sikker på at jeg hadde hatt enda en drøm hvor han kommer hjem til meg. Men etter å ha sjekket sms'ene mine x-antall ganger, så hadde jeg visst ikke det. Han kom hjem til meg i helgen ♥ Og det gjorde så sinnsykt godt for en lovesick sjel.

Bildet er lånt fra HER. 

Nå har han reist tilbake til Gokk, og leiligheten føles veldig tom og stille. ALL BY MYYY SEEEEELF. Seinvakt står for tur imorgen, noe som betyr at jeg faktisk må ut å møte allmennheten etter at jeg bæsja så jævlig på leggen på lørdag. Og, nei. Jeg vil ikke snakke om det.. Jeg vil bare si til alle som kjenner/kjente meg, og som måtte hanskes med meg lørdagsnatt.... I'm so fucking sorry.

Nå skal jeg bare finne meg et hull, legge meg inni det og dø. 

Au revoir. 

Ahh, deilig, deilig, DEILIG! Nå har jeg slengt meg i sofaen, men verdens største glis. Zumbatimen i dag gikk SÅ bra. Energinivå på topp både hos meg og hos de som ble med på timen, skriking og skråling og nye sanger/danser ♥ SMIL! I morgen tenkte jeg å begynne å øve på en ny dans som blir helt RÅ om alle klarer å kaste vekk hemningene sine. Jeg ler allerede nå, det blir så bra :D

Nå venter en gloheit dusj, før jeg igjen dumper ned i sofaen for å forberede meg til i morgen. Da skal jeg møte studenten min for første gang (herregud så sært, studenten MIN?!?) og innen det må jeg lese et forventningsnotat hun har skrevet for den kommende praksisen hos oss. I begynnelsen var jeg veldig skeptisk til å være veileder så tidlig, men etter jeg fikk tenke meg litt om, så ser jeg faktisk frem til det nå. Tar det som en utfordring! Jeg husker fra tidligere innlegg her på bloggen at jeg skrev jeg skulle bli verdens beste veileder når jeg engang skulle være det, så det skal jeg pinameg prøve på også. Jeg har alt ferskt i minnet, og vet godt hva det innebærer å være en god- og en drittdårlig veileder.. 

Jeg går for det første :)

Zumbatimen i går var.. litt grusom. Allerede ti minutter ut i timen ble jeg så sinnsykt kvalm og svimmel at jeg trodde det skulle svartne for meg når som helst. Trinnene datt ut av hodet mitt, og det eneste jeg klarte å fokusere på til tider var hvor bleik og alvorlig instruktøren i speilet såg ut. Men, jeg beit tenna sammen og kom meg greit gjennom timen min. Grunnen tror jeg var for lite mat (har ganske dårlig matlyst pga lavkarbo), for tett innpå treningen. I morgen skal jeg ha ny time, så da er den leksa lært :)

I natt og i dag tidlig var jeg i skral form, så det ble til at jeg ble hjemme på sofaen i dag. Det har vært den sløveste dagen siden så lenge jeg kan huske, men batteriene er laddet og jeg føler meg så og si fin igjen. Dagen har vært laaang, har jo ikke gjort annet enn å ligge på sofaen. Også lekt litt med kamera da.

Nyttårsforsett # 3 - Skrive mer i dagboken min, og i dag ble årets første tanker og følelser skriblet ned ♥

DA har denne dagen også startet etter en telefon fra jobb. Jeg skal visst være veileder sammen med en annen sykepleier for sykepleiestudentene som skal ha praksis i hjemmesykepleien hos oss om noen få dager. Og jeg som føler jeg trenger en veileder selv av og til da.. 

Ellers er jeg i full gang med å rydde vekk julen. Det går ikke som smurt..

 

I bakgrunnen ljomer det latinamerikanske rytmer, så oppgiringen før kveldens zumbatime på Aktiv trening Nørve har begynt for alvor. Zumbaoutfiten er på, hemningene er kastet, hoftene er smurt og jeg er klar! 

 INSPO!!

Jada, tur skulle det være og tur ble det. Helt siden Dagmar herjet har jeg planlagt å ta med meg kameraet ut for å ta bilder av restene etter stormen. Og siden det var på 1. juledag så var det vell høgt på tide at jeg endelig fikk ut fingeren i dag. Så, derfor tok jeg med meg denne karen...

foto priv

.. ut på en eviglang tur, hvor den eneste jeg endte opp med å ta bilder av var stort sett en katt i ett tre og en hau med pinneved.

foto priv

foto priv

Uansett. Friskt og perverst kaldt var det, og allværsbuksa holdt stand, også i dag. Noe litt mer bekymringsverdig er at jeg nå ligger i sofaen med noe som må være de støleste hoftene i historien. I sta, da jeg skulle reise meg fra sofaen, låste hoftene mine seg så jeg ble gående i en nittigradersvinkel i noe som føltes som en evighet. Nå har jeg altså klart å brekke meg ut igjen, og er klar for hoftevrikking og puppeshaking på zumbatimen min imorgen kveld. Krise avverget!

Og om noen av dere er fra "her", så regner jeg med dere har samme nyttårsforesett som resten av befolkningen så KOM INNOM timen min imorgen. Klokken 7. På aktiv trening Nørve ♥

WEHO jeg greide det! 

Jeg er ute av sengen, påkledd og KLAR til å dra ut. Og det er fremdeles lyst ute!!! Ah, hverdagsgleder.

Nå venter Mr. Rockstar Eddy på meg, vi skal på en lang "morgentur" sammen ♥ I dag skal jeg forøvrig være flink og gjøre alt jeg hadde tenkt å gjøre i løpet av helgen, men som ble nedprioritert for søvn og... søvn. Men først skal jeg altså ut. Har fått meg ny allværsbukse med pappa, skjønner dere, så turgåing har aldri vært så deilig som nå. Ingen gjennomvåte klær, og ingen gjennomfrosne lår. Igjen, hverdagsgleder.

OG NÅ MÅ JEG HUSKE KAMERA!!

Nyttårsforsett # 2 - Ta flere bilder og FÅ DE FREMKALT!

Jeg liker visst å ta bilder. Jeg mener, liker liker. Jeg kan lett bruke en hel dag på å knipse meningsløse og meningsFYLTE ting, knipse en tanke, en følelse eller en stemning, legge de over på dataen og redigere de til jeg er helt fornøyd. I går bestemte jeg meg for at imorgen (idag) skal jeg dra ut og knipse nye bilder som jeg kunne dille med i kveld. Morgenen i dag var fantastisk fin. Blå himmel og klare farger. Når jeg kjørte hjem fra jobb ista var det bekmørkt og snøkaos.

PROCASTINATE!!

Nå er det heldigvis helg, og det beste av alt er at jeg ikke har en ting jeg må gjøre. Bortsett fra å rydde ut julen og shine leiligheten, men OKÅ. Kanskje får jeg kjangs til å bevege meg utendørs før nattemørket smyger seg på.

HER kan dere forresten snike på tumblr'en min ♥ Ajø!

Nyttårsforsett  # 1 - Være mer impulsiv og spontan

Okei, here it goes. I det siste har jeg skrevet lite her på bloggen. Eller, egentlig så har jeg faktisk skrevet mye, men ingen av innleggene har blitt postet. Jeg har blitt pinglete, jeg tenker mer over hva jeg tørr å skrive og hva jeg tørr å la dere få lese. Så tenkte jeg at siden jeg skal være mer impulsiv og spontan så kan jeg likesågodt starte her på bloggen (noe som strengt tatt betyr at det kommer enda mer crap for dere å kaste bort tiden deres på). LAGÅ.

SÅ!

Ista lagde jeg ett nytt album på dataen og facebook, og jeg kalte det noe så orginalt som.. 2012. Også smilte jeg fra øre til øre, for det gikk opp for meg hvilket fantastisk år og for et fantastisk album dette kommer til å bli. Vårt år. Vårt album ♥

> to be continued. 

Rotløs.

Der har vi det .Ordet jeg leter etter. Jeg føler meg rotløs. Ikke helt, men definitivt mer enn før. Og ikke vet jeg hva som er best eller værst. Å ha kraftige røtter som holder deg på stedet etter at stormen har herjet, eller å ha svake røtter som lar deg rive med og dra dit vinden fører deg? 

Jeg klikket hjem en liten gave til meg selv i sta. En liten sak, til inspirasjon og motivasjon. En liten påminner om alt som er der ute, alt som venter på å bli sett og opplevd. Jeg kan ikke vente med å få den, da skal dere få se.

Jeg vil så mye. Noe av det skal jeg gjøre sporenstreks. Noe av det skal jeg gjøre etterhvert. Noe av det kommer nok aldri til å skje. 

Først og fremst skal jeg slenge kameraet rundt nakken, komme meg ut, og forevige stormens aftermath.